Norsk interesse for MDMA-assistert psykoterapi

Psykologspesialist Ivar W. Goksøyr er en pionér. Han er en av få nordmenn som har fått opplæring i å drive psykoterapi med hjelp fra det psykoaktive stoffet MDMA.

Illustrasjon: pixabay.com

– Tenk på en person dere er glad i som har vært i kontakt med psykisk helsevern, men som fortsatt sliter. Hvorfor er det så vanskelig å komme i mål med hjelpen?

Ivar W. Goksøyr står foran en tettpakket sal sammen med Norsk Forening for Psykedelisk Vitenskap. Han driver klinikken Psykologvirke i Oslo sentrum, og er tilknyttet Psykforsk – Innovativ behandlingsforskning ved Sykehuset i Østfold. Forskningsteamet fins på grunn av alle som ikke får tilstrekkelig hjelp mot psykiske plager med dagens medisiner. Medlemmene er engasjert i forberedelse av kliniske studier med psilocybin og MDMA.

Bedre tilgang til pasientens sinn

Mange har opplevd å gå i terapi og komme et stykke på vei. Så stagnerer prosessen. Du kommer ikke videre, selv om du vet at det fortsatt er ting å jobbe med. Mange ubevisste prosesser driver psykiske plager. De er vanskelige å få tak i. En enklere løsning er å dempe symptomer med psykofarmaka, men for mange er det lite tilfredsstillende.

For somatiske lidelser fins det måleinstrumenter og bildediagnostikk som kan gi et presist bilde av sykdommen, under overflatens symptomer. I psykisk helsevern må vi stole på terapeutens eget, nokså utilgjengelige sinn. Men det fins substanser som kan hjelpe oss med å komme til bunns i det som driver plagene.

I MDMA-assistert psykoterapi brukes medisinen typisk tre ganger, som ledd i en prosess for å åpne opp og få mer tilgang til pasientens sinn.

WHO hadde tro på MDMA

MDMA ble introdusert for psykoterapeuter sent på 1970-tallet. I USA var det lovlig og uregulert fram til 1985. Da hadde stoffet dukket opp som rusmiddel på trendy utesteder. Derfra spredte det seg til rave-miljøer i hele USA og Europa. «Ecstasy» ble solgt på det svarte markedet, et MDMA-basert rusmiddel som kunne være blandet med andre, uvisse stoffer.

I forbindelse med høringene om å kriminalisere MDMA i USA anbefalte de fleste eksperter «DEA schedule III» reseptstatus for stoffet. Det vil si at det kunne brukes i psykoterapi. Likevel klassifiserte DEA (Drug Enforcement Administration) MDMA i Schedule I, som et stoff uten medisinsk anvendelse. Verdens Helseorganisasjon (WHO) anerkjente imidlertid det terapeutiske potensialet til MDMA, og ba verdens land fortsette den vitenskapelige utforskningen av potensialet.

I samme periode utviklet psykisk helsevern seg til en hovedsakelig palliativ, eller lindrende, disiplin. Det ble satset stort på antidepressiva, antipsykotika og lignende medisiner som dempet symptomer, uten å gjøre noe med årsaker til problemene.

Lovende resultater mot PTSD

Nå har U.S. Food and Drug aministration (FDA) gitt MDMA status som «breakthrough therapy». Det betyr en raskere prosess for godkjenning, etter at stoffet har vist seg å virke betydelig bedre enn allerede tilgjengelige behandlinger for post-traumatisk stresslidelse (PTSD).

I 2014–17 ble fase to av studier med MDMA og psykoterapi mot PTSD gjennomført internasjonalt. I gruppen som fikk en aktiv dose MDMA (75–125 milligram) kvalifiserte 68 prosent ikke lenger for PTSD-kriteriene da de ble fulgt opp et år senere. Deltakerne i studien led av kronisk, behandlingsresistent PTSD, noe de i gjennomsnitt hadde gjort i 18 år.

For å finne ut om MDMAs potensiale kan utløses på en reliabel måte i store folkegrupper, trengs det mer forskning.

– Vi vet nå at psykoterapi med MDMA er trygt i en klinisk setting. Vi vet at behandlingen blir godt tolerert. Man begynner ikke å misbruke stoffet etterpå, og det er færre som slutter i denne behandlingen enn i tilsvarende behandlinger. Resultatene er svært lovende, sier Goksøyr.

Ivar W. Goksøyr (foto: Psykologvirke)

Psykoterapiens kinderegg

Hvordan virker MDMA? Goksøyr kaller det psykoterapiens kinderegg. Det gjør tre ting på en gang:

1) Det reduserer angst, men virker ikke sløvende slik som tradisjonelle psykofarmaka. Tvert imot virker det fokuserende og motiverende.

2) Når du ikke er engstelig, trenger du heller ikke å være defensiv. MDMA reduserer forsvarsmekanismene dine, uten at du mister all kontroll. Du kan fortsatt ta valg, og du kan forhandle.

3) MDMA gir økt tilgang på følelser. Det gir en grunnholdning av empati, vennlighet, ømhet og kjærlighet overfor deg selv og andre. Samtidig har du tilgang til hele følelsesspekteret. Dermed kan du bearbeide det du måtte trenge å bearbeide.

– Hvis man skulle spesialdesigne en medisin for å katalysere terapi, ville man komme rimelig nær MDMA, mener Goksøyr.

Fremmer selvheling

Hva slags psykoterapeutiske prosesser ser vi egentlig med MDMA? På grunn av hormonene som utløses i kroppen, får folk mye selvmedfølelse. De føler seg ikke emosjonelt truet, og slipper å være defensive. Da kan man begynne å se dypt inn i seg selv.

– Og gjett hva, da finner man ting! Da får man tilgang på masse informasjon som ligger der. Hovedprinsippet i terapien er å følge den indre, spontane, helende prosessen som kroppen kan utføre helt selv. Så må terapeuten stole på den.

Et eksempel på en slik prosess er regresjon. Pasienten går tilbake til et tidlig utviklingstrinn, og gjennomlever formende opplevelser og relasjoner slik de var. Samtidig er pasienten tilstede med sitt voksne, observerende jeg. Da kan det skje «kryssnakk», der barnet snakker til den voksne om omvendt. Det er veldig terapeutisk, sier Goksøyr.

– Psykologens oppgave blir på en måte å moderere selvhelende kapasiteter. En analogi fra somatikken er sår, der leger ikke reparerer såret. Isteden bringer de inn betingelser og fjerner hindringer for at kroppen kan lege seg selv.

Begrepet «indre helende intelligens» fra MDMA-terapien kan sammenlignes med «ubevisst terapeutisk allianse» fra ISTDP (Intensiv dynamisk korttidsterapi). Sistnevnte er en del av en evidensbasert metode i psykisk helsevern i Norge i dag.

Problemet er at mennesker ofte blir redde for å gå dypt nok til å kunne bearbeide traumer. Smerte, sorg og sinne er et hinder. Når folk er traumatisert, er det lett å bli overveldet av å gå inn i traumet. Isteden tar man for mye avstand, sløver seg ned, trekker seg inn i seg selv; vekk fra andre mennesker og triggere.

– MDMA hjelper til med å utvide «toleransevinduet». Da tåler du mye mer før du går over tersklene dine, sier Goksøyr.

Ny selvforståelse

På 1980-tallet hjalp et hundretalls terapeuter et tusentalls pasienter med MDMA-assistert psykoterapi. I 1994 ble det publisert en undersøkelse blant mange av terapeutene som brukte MDMA før det ble forbudt. Konklusjonen var at MDMAs mest unike egenskap er at det kan endre tidlig relasjonell påvirkning på senere atferd. Det er nettopp dette mye psykoterapi prøver å oppnå.

– Man kan sitte fast i en selvforståelse og et blikk på andre mennesker og verden som er usunt. Terapeuten prøver å gå inn til de grunnleggende arbeidsmodellene som ble formet i tidlige relasjoner. Hvis MDMA kan hjelpe oss med dette arbeidet, er det en veldig viktig medisin, sier Goksøyr.

Studier på mus har vist at MDMA gjenåpner «det sosiale utviklingsvinduet». Det betyr at mus som egentlig er for gamle til å la atferden sin formes av med-mus, begynner å la seg påvirke. I flere uker etter at de har fått MDMA tar de inn ny informasjon og tilpasser seg med-musene.

Vil skape bedre forskningsklima

Forskningen på positiv nytteverdi av MDMA er enda ung. Mange spørsmål står åpne: Hvordan kan vi optimalisere synergieffektene mellom MDMA og psykoterapi? Hvordan kan vi hindre at terapeuter misbruker sin stilling overfor pasienter som blir lettere å påvirke som følge av medisinen?

Goksøyr håper mange av kollegaene hans vil engasjere seg for å skape bedre klima for denne typen forskning i Norge. Norsk Forening for Psykedelisk Vitenskap er en ressurs i den sammenheng.

Noen spør seg om MDMA kan frata mennesker for mange av forsvarsmekanismene sine, slik at de åpner opp for fort. Forskningen tyder ikke på det.

– I de kliniske studiene ser man ikke dette problemet. Men da blir folk forberedt, de får medisinen innenfor en ramme av terapi og støtte. Kommer det opp noe som blir litt vanskelig å håndtere en stund, har man støtte og ressurser rundt seg. Det fins en plan for å fortsette å jobbe seg gjennom materialet. Tar du MDMA som en engangsgreie alene, kan du risikere å få opp vel mye, som kan bli vanskelig å håndtere i etterkant.

Et kraftig vitnesbyrd

Goksøyr forteller om amerikanske Rachel Hope. Hun var utsatt for seksuelt misbruk gjennom hele oppveksten. Hun prøvde alt som fantes av psykofarmakologi og terapi, men gikk likevel rundt som en skygge av seg selv.

I 2012 fortalte hun om sin MDMA-assisterte terapi:

«Somehow, I became aware of the hardwiring decisions that my brain had made to explain why all these traumatic things happened to me, and what they meant to me about being a woman, a child living in the world, about sex, about violence. What the medicine did, it brought everything up for question ... It allowed me to rewire my brain.»

Dette er et kraftig og typisk vitnesbyrd om effekten av MDMA i psykoterapi, sier Goksøyr.

Her kan du lese om Max Tucker, som forteller detaljert om sin opplevelse av MDMA i en terapeutisk kontekst.

Journalist i gatemagasinet =Oslo.

Journalist i gatemagasinet =Oslo.